I går, 15. juni, kom de til verden. Flere dager tidligere enn antatt. Det kom litt bakpå oss. Planene var klare for dagen da Islay begynte å bli urolig i 06.30-tiden..
Det første fine lille håpet kom plutselig 12 minutt over åtte da jeg skulle ta henne med ut på en luftetur - plutselig var det en bitteliten pote bak der. Den neste kom en time senere, også tok det litt tid. I samråd med veterinær får hun oxytocin, så kommer de to neste kl 12.30 og 13.34.
Etter dette er både jeg og Islay litt slitne - og vi venter og venter. Snakker med kollegaer og hun får en ny dose. Ingen ting skjer! Begynner å bli redd. Tar røntgen og bekrefter at det er to til som skal ut. Får henne til å jogge mere, og vi venter. Tar ultralyd og ser hjerteslag på to små til. Ny dose og vi kjenner og håper. Det ender til slutt med at vi må åpne henne og da ser vi årsaken. Det ene livmorhornet har vridd seg rundt og festet seg så det er faktisk ikke mulig for den ene valpen å komme seg ut der han antagelig har ligget alene. Han var 200 gram større enn alle de andre. Det viser seg at vi ikke klarer å få han i gang med å puste. Iherdig forsøk men dessverre. Utrolig trist! Den andre er det full fart i og er den mest aktive av alle i dag, et døgn senere.
Etter rundt 18 timer med fødsel og keisersnitt kommer Islay hjem i kassa si og får slappe av. Valpene drikker og alle har det etter forholdene greit. Tusen takk til verdens beste kollegaer♥️
Comments